Møllkuler Cedertre med lavendelduft - 24 Kuler

Møllkuler med Naftalin var tidligere vanlig for å beskytte mot møll. Da Naftalin ble bevist kreftfremkallende ble det forbudt i 2012. I tillegg til risiko for kreft ødelegger Naftalin de røde blodcellene og hindrer dem fra å bære oksygen. Langvarig eksponering kunne føre til hermolytisk anemi, lever eller nyreskader, kvalme, oppkast og diarè. Man så også sammenheng med Naftalin og utvikling av grå stær.

Cedertre møllkuler avgir en god lukt. Holdbarheten er ca. 6 måneder og man kan forlenge den ytterligere ved å pusse på cedertreet med sandpapir eller friske opp med Ceder spray med lavendel.

Klesmølllaver kan gjøre stor skade på ullklær og er en plage som er i fremmarsj i Norge. Larvene spiser keratin, som finnes i hår, hud og pels, og animalske tekstiler som pels, skinn og ull. Møllen legger egg i tøyet. Møllen legger egg i tøyet, ofte på skjulte områder som kraver og folder - og larvene som utvikles spiser tøyet rundt seg. I klær som blir flittig brukt, vil eggene falle av og larvene vil ikke få utviklet seg. Det er klær som ligger lange perioder i skapet eller som har blitt pakket vekk i kjeller og loft som er utsatt.

Har du mistanke om møll i ullplagg, bør plagget og andre plagg som har ligget i nærheten av det vaskes og eventuelt dypfryses (-25/30 grader C). La det ligge i fryseren i 4 dager før du tiner det og fryser det på nytt i 4 dager. Skapet med det møllspiste ullplagget bør tømmes og støvsuges grundig. Kast støvsugerposen etter at du er ferdig. Har det vært klesmøll i plagget så vil det ha hull. Om skaden ikke er for ille, kan disse lappes eller stoppes etter at klesmøllen er fjernet. Møll liker matrester, fett og svette - og flekker bør derfor fjernes med en gang. Ull som skal pakkes vekk, bør være rent. Ullplagg som skal lagres over sommerhalvåret kan med fordel pakkes inn i avispapir, og helst i tett beholder. Vakumpakking er et godt alternativ. Møll liker ikke cedertre eller lavendel. Legg gjerne cedertrekuler sammen med ulltøy i skapet, og innimellom ullklær som skal pakkes vekk.

Forsiktighetsregler:
Produktet er ikke klasifisert som et biocid. Bruk produktet forsvarlig. Les alltid etiketten og produktinformasjon før bruk. Oppbevares og håndteres slik at forurensing i miljøet unngås. Oppbevares utilgjengelig for barn. Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Er du i tvil bruk av produktet, ta kontakt med SkadedyrButikken for råd og veiledning.

Om biocidforskriften, repellenter, feller og detektorer:
Definisjon på et biocid er blandt annet produkter som tiltrekker seg med formål om å drepe eller skremme (repellerende). Altså, en limplate med et feromon eller annet lokkmiddel er da et biocid. Samme med lukt som skremmer. Det det er strenge krav rundt biocider, samt lange og kostbare søknadsprosesser. Derfor selges og markedsføres oftest slike produkter som "detektorer" eller lukttilførende i hele Europa, selv om en detektor også lokker til seg med konsikvens er at insektene dør (!). 

Klesmøllen:
Er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler. Larvene lever av materialer som stammer fra dyr, som for eksempel ulltøy og pels. Bomullsprodukter eller syntetiske stoffer blir ikke angrepet. Klesmøll finnes innendørs over hele landet. Klesmøll kjennes fra de andre huslevende møllene på de ensfargete, skinnende blanke og messinggule vingene samt gylne hår på hodet og i bakkant av vingene. Lengden er 5-8 mm og vinge-spennet 10-17 mm. Hunnen er litt større enn hannen.  I hvile ligger vingene taklagt over kroppen. Larvene er hvite med lysebrunt hode. De er omtrent 1 mm lange som nyklekte, men blir opptil 10 mm lange.

Klesmøllarvene spiser opp materialene de utvikler seg i. Det kan være klær og tøy av ull, skinn, stoppede møbler, fjær, tørrfisk, utstoppede fugler og dyr, filt i pianoer, filttøfler, og dårlig rensede skjeletter på museer. I klær skjer ødeleggelser ofte på skjulte områder, som under krager på jakker, i sømmer eller i lommer hvor eggene ligger godt beskyttet. Larver utvikler seg ikke i klær som brukes fordi eggene blir ristet av når tekstilene brukes. Dersom klesmøllarvene ikke har tilgang på hornstoff kan de også spise på enkelte tørre matvarer. Her går imidlertid livssyklusen meget tregt.

Klesmøllhunner er dårlige flygere og løper eller hopper inn i sprekker når de blir oppdaget. Får man øye på disse møllene, er det derfor trolig at arnestedet er like i nærheten.