Flaggermustett - Galvanisert trådduk - 6 masker - 0,55 tråd - 10 meter

• Tetting for å hindre flaggermus fra å komme inn i bygninger og boliger
• Laget av slitesterkt og værbestandig materiale som tåler harde værforhold
• Utformet med tanke på flaggermusens størrelse og adferd for å hindre dem fra å komme gjennom
• Passer perfekt rundt sprekker og åpninger i tak, vegger og vinduer
• Gir flaggermusene et trygt og komfortabelt sted å leve i naturen
• En utmerket løsning for å beskytte hjem og eiendom mot flaggermus og samtidig ta hensyn til dyrenes velferd.

Flaggermus som skadedyr:

Flaggermus kan være en utfordring når de tar tilhold i bygninger og boliger. Problemer oppstår særlig når de danner ynglekolonier eller barselstuer i bygningene. Det er ikke uvanlig at flaggermus også kommer inn på loft eller i andre oppholdsrom for å hvile på dagtid. Enkelte ganger kan forvillede enkeltindivider, spesielt årsunger, også komme inn i oppholdsrom.

Selv om overvintringskolonier i bolighus vanligvis ikke utgjør et problem, kan flaggermus som overvintrer på loft føre til bekymring. Det er imidlertid verdt å vite at de ikke skader bygningene ved å utskille avføring eller urin mens de er i dvale.

En av utfordringene med flaggermus er at de kan komme seg inn i bygninger gjennom svært små åpninger, for eksempel sprekker som er bare 1 cm brede og 0,7 cm høye. De vanligste stedene å finne flaggermus i bygninger er under takstein, i sprekker mellom pipe og tak/vegg, på ubebodde loft, under takskjegget, bak vinduslemmer og inne i ventiler og vegger.

Noen ganger kan flaggermus opptre som skadedyr, spesielt dvergflaggermus som kan danne store kolonier i hus. Andre arter som kan påtreffes i bygninger inkluderer nordflaggermus, skjeggflaggermus, skogflaggermus og langøreflaggermus. En av de mest alvorlige utfordringene med flaggermus som skadedyr er deres ekskrementer og urin som kan forårsake stygg lukt og misfarging av gulv og vegger, spesielt når koloniene består av et stort antall dyr og bygningen har dårlig ventilasjon.

Flaggermuslort består av insektrester og er tørre og porøse. Hvis man trykker på dem, vil de lett smuldre opp. Hvis en større koloni har tilhold på samme sted over tid, kan det danne seg betydelige mengder med ekskrementer. Urin fra dyrene vil tilføre ekskrementene fuktighet, og i områder med dårlig ventilasjon kan det oppstå en betydelig luktproblemer.

Selv om mange mennesker har frykt og fobier for flaggermus, er det viktig å ta hensyn til deres biologi og betydning i økosystemet. Flaggermus kan spise opptil 3000 insekter i løpet av en natt, og deres tilstedeværelse kan faktisk være en fordel i bekjempelsen av skadedyr. Å skaffe seg saklig informasjon om flaggermusenes biologi kan bidra til å dempe frykt og få huseiere til å ønske flaggermus velkommen i stedet for å fjerne dem.

Info om flaggermus: 

Utbredelse:
Flaggermus finnes nesten over hele verden, bortsett fra i polområdene, de høyeste fjellene og noen isolerte øyer. I Norge finnes det flaggermus i alle fylkene. Det finnes omkring 1400 ulike arter av flaggermus på verdensbasis, mens det er rapportert 11 ulike arter i Norge.

Kjennetegn:
Selv om flaggermus kan se ut som små mus med vinger, er de ikke gnagere som mus og rotter. Dette er tydelig når man ser på tannsettet. Alle flaggermusene man finner i Norge er insektspisere. Det finnes ingen blodsugende flaggermus i Europa.

Flaggermusenes vinger består av en tynn flyvehud mellom forbeina, bakbeina og halen. De er aktive om natten og bruker ekkolokalisasjon med høyfrekvente lyder for å navigere. Avføringen til flaggermus kan se ut som muselort, men består bare av insektrester. Den er tørr og smuldrer lett opp hvis man trykker på den med fingrene.

Livssyklus:
Flaggermus blir kjønnsmodne når de er 1-2 år gamle. Hver hunn føder vanligvis bare én unge hvert år. Hunnene danner ynglekolonier/barselstuer i trange hulrom i hus, bygninger, hule trær, broer og murer. Flaggermus bygger ikke bol.

Ungene blir født i juni/juli og blir flygedyktige når de er 3-4 uker gamle. De er helt avhengige av morsmelk i 4-5 uker. I denne perioden er flaggermusene svært sårbare overfor forstyrrelser. Sommerkolonier i hus består hovedsakelig av hunner og unger. Ungene blir igjen i kolonien når mødrene er ute og jakter. Koloniene oppløses og forlates vanligvis i august. Høsten er parringstid for flaggermus, og når det begynner å bli kaldt om nettene, leter de etter egnete steder for overvintring.

Under overvintringen går flaggermusene i dvale. Temperaturen på overvintringsstedene må være stabil og over frysepunktet. I tillegg må luftfuktigheten være høy. Hvis det blir for tørt, kan flaggermusene tørke ut. Nedlagte gruver og grotter er kjente overvintringssteder, men vi vet fortsatt svært lite om hvor majoriteten av norske flaggermus overvintrer.

Når dyrene er i dvale, henger de opp ned etter beina, og kroppstemperaturen senkes ned til bare noen få plussgrader. Dyrene tar ikke til seg føde mens de er i dvale, men de kan våkne for å drikke litt, for eksempel ved å slikke i seg kondens på pelsen. Flaggermus i dvale er svært sårbare, og mange faktorer kan forstyrre dvaleprosessen deres og føre til at de våkner opp for tidlig. Dette kan føre til at de ikke har nok fettreserver til å overleve vinteren, og derfor dør.

Flaggermus er også kjent for å være viktige pollinatorer og insektsbekjempere. De spiser store mengder insekter, og kan dermed bidra til å holde skadedyrbestandene nede. Noen arter av flaggermus spiller også en viktig rolle i spredning av frø, da de kan transportere frøene over store avstander.

Mange arter av flaggermus er truet, og noen står på randen av utryddelse. En av de største truslene mot flaggermus er ødeleggelse av leveområdene deres. Dette kan skje ved at skogen deres hogges ned, eller at grotter der de lever blir ødelagt. Klimaendringer kan også ha en negativ effekt på flaggermusbestandene, da endringer i temperatur og nedbør kan påvirke insektene som flaggermusene lever av.

Det er viktig å ta vare på flaggermusbestandene, både fordi de har en viktig økologisk funksjon og fordi de kan være truet. Mange land har derfor innført lover og reguleringer som beskytter flaggermus og deres leveområder. Samtidig jobbes det med å øke kunnskapen om flaggermus og deres levevaner, slik at man bedre kan tilpasse tiltak for å beskytte dem.