Stokkmaur
Utseende:
- Hode helsvart
- Rygg jevnt krummet
- Stor variasjon i størrelse, arbeidere er 6-14 mm lange, største maur i Norge Ligner skogsmaur, men denne har tofarget hode.
Biologi og atferd:
I slekten stokkmaur har vi tre arter i Norge, hvorav to er vanlige. Stokkmaur bygger reir i tre eller jord. Et samfunn kan bestå av mer enn 10 reir, 1-5 dronninger og flere tusen larver og arbeidere. Utvidelse av kolonien foregår i hovedsak på våren. Fra sent i mai til tidlig i juli (avhengig av landsdel) svermer hanner og unge dronninger, hvorpå hannene dør og dronningene forsøker å etablere nye samfunn. Larvene fôres av arbeiderne med honningdugg (fra bladlus) og insekter. Stokkmaur spruter ikke maursyre slik skogsmaur gjør. Stokkmaur finnes over hele landet, men er vanligst i Sør-Norge.
Skade:
Gnaging i tre og isolasjon ved reirbygging kan skade bygningskonstruksjoner, ødelegge isolasjon og svekke trær slik at de kan velte.
Hvordan unngå Stokkmaur?
- Forebyggende bør man hindre at treverk i og nær hus råtner (lett å angripe) og tette hull rundt rør og ledninger som går inn i huset.
- Ved angrep bør reir lokaliseres ved at du følger maurstier, ser etter hvor mauren kaster ut treflis og isolasjon fra reirbyggingen eller lytter etter ”krafsing” fra maurreir i vegger.
- Lokaliserte reir i ett samfunn bekjempes samtidig, enten ved mekanisk fjerning eller kjemisk sprøyting av reirene.
- Utilgjengelige eller ulokaliserte reir bekjempes med forgitet åte.
Kilde: FHI avdeling for skadedyrkontroll