Klegg - Smertefulle bitt

Kleggene har et bredt hode med store øyne og kraftige antenner, og vingene er forholdsvis store med tydelige årer. I Norge finnes det 32 registrerte arter med en viss variasjon i utseende, men de fire mest vanlige slektene Chrysops, Tabanus, Haematopota og Hybomitra, kan skilles fra hverandre ved hjelp av kjennetegn på øynene, kroppen og vingene.

Klegg larver er lyse i farge, langstrakte og leddete, mens puppene er brune med synlige øyne, ben og vingeanlegg. Kleggene finnes over hele Norge der egnet habitat er til stede, som fuktige skogsterrenger, og de regnes som dagaktiv med unntak av noen få arter som opererer i skumringen eller de første nattetimene.

Hunnene er de eneste som biter og suger blod for å utvikle eggene, mens hanner spiser nektar. Kleggen benytter lukt og synet for å finne verten sin, og store mørke og bevegelige gjenstander som et pattedyr oppfattes som spesielt forlokkende.

Livssyklusen til kleggen er at hunnen legger mellom 100 til 800 egg på vegetasjon nær vannkilder, larvene klekker etter noen få dager, overvintrer som larver, forpupper seg om våren og klekker til voksne individer etter 4 til 21 dager. De voksne individene har en livssyklus på 1 til 3 år og er gode flyvere.

Hovedproblemet med kleggen er den blodsugende adferden som kan være irriterende og ødeleggende for rekreasjon og turisme. Bittene er smertefulle og kan føre til overføring av sykdommer til husdyr, selv om sannsynligheten for smitte til mennesker er lav i Norge.

Det er ingen gode tiltak for å bekjempe kleggen, og drenering kan være ødeleggende for larvenes utvikling og naturlig flora og fauna. Feller og insektsmidler har liten effekt, mens beskyttelse med klær er det eneste. Men det finnes alltids greie løsninger for å beskytte seg når man går på tur eller oppholder seg i områder med Klegg. Vi kan anbefale vårt anerkjente merke, Bushman!
Har man landbruk og husdyr som er ute og beiter, så har vi fått gode tilbakemeldinger på denne fellen: Klegg og hestebrems felle - Insective H-Trap

Her er en kort oppsummering av teksten:

• Klegg (Tabanidae) er en plagsom fluefamilie som kan ødelegge for rekreasjon og turisme og skape stress for husdyrbestander på beite.
• Klegg har bredt hode med store øyne og kraftige, fremoverrettede antenner, samt store vinger med tydelig markerte årer.
• Slekten Chrysops har middels store fluer med gull- eller grønnfargede mønster i øynene, Haematopota er mindre og grå til gråbrune, Tabanus har de største artene og kleggøynene, og Hybomitra ligner Tabanus, men har hår mellom hver fasett på øynene.
• Klegg finnes over hele landet og regnes som dagaktiv, men noen få arter kan operere i skumringen.
• Hannene spiser nektar, mens hunnene spiser nektar og trenger blod for å utvikle eggene sine.
• Kleggen bruker lukt for å finne blodkilden, og store, mørke og bevegelige gjenstander virker forlokkende.
• Larvene er rovdyr som lever av insektslarver og råtnende trestubber, mens de voksne er gode flyvere.
• Kleggen overfører ofte sykdom til husdyr ved vertsveksling, og kan også være en irriterende plageånd for mennesker på grunn av blodsugende adferd og smertefulle bitt.
• Bekjemping av klegg er vanskelig, og det finnes få gode tiltak for å redusere bestanden. Feller, myggmidler og insektsrepellenter har liten effekt, mens fluebarrierer, skyggefulle leskur og åpne bygningsstrukturer kan begrense skaden for beitende dyr.