Virus kan holde seg svevende i et rom i timevis

Skillet mellom luftsmitte og dråpesmitte er ikke så klart som mange tror. Ifølge en ny forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan dråper med virus holde seg svevende i et rom i timevis.
forskningsleder Anders Helgeland, ved Forsvarets forskningsinstitutt

Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer har potensial for å bidra til såkalt luftsmitte. Vi trenger virusspesifikke data for å fastslå om dette er tilfelle eller ikke, men aerosolfysikken tilsier at dette er en mulighet

- forskningsleder Anders Helgeland, ved Forsvarets forskningsinstitutt

Luftsmitte

Når vi snakker, ler, hoster, nyser og puster kommer det både små og store dråper ut av munnen vår. Hvis du har et virus i kroppen kan disse dråpene utgjøre en smittefare for andre, og denne rapporten har sett på hvordan disse dråpene oppfører seg under ulike forhold. Ifølge norsk helseinformasjon må smittestoffer befinne seg i partikler mindre enn fem mikrometer for å utgjøre luftbåren smitte, men det nyanseres i forskningsrapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Der kommer det frem at respiratoriske dråper med en utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer i diameter holde seg svevende i timevis, avhengig av forholdene. Forskerne mener dette kan få betydning for smitteverntiltak og gjøre oss bedre forberedt på fremtidige pandemier.

– Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer har potensial for å bidra til såkalt luftsmitte. Vi trenger virusspesifikke data for å fastslå om dette er tilfelle eller ikke, men aerosolfysikken tilsier at dette er en mulighet, sier forskningsleder Anders Helgeland ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Les hele rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt her. 
 

Hvor stor smittefaren er kommer an på flere forhold, som hvor lenge viruspartikler kan holde seg infeksiøse i dråper og dråpekjerner, hvor mye virus ulike dråper inneholder og hvor store mengder virus som må til for å forårsake smitte.

- Dette vil variere fra virus til virus, understreker Helgeland.

Ifølge forskerne innebærer de vanlige aktivitetene som pusting, snakking og synging at dråpene verten med relativt lav hastighet, men over lengre tid. For hosting og nysing derimot blir dråpene slynget ut med stor hastighet, men med kort varighet.

«I de to siste tilfellene er dråpene omgitt av en kraftig turbulent jet som har evne til å transportere de mindre dråpene et godt stykke bort fra verten. Store dråper vil deponere på bakken, mens de mindre dråpene vil kunne transporteres videre med luftstrømmer,» heter det.

Og - følg med: 

I rapporten heter det at «små respiratoriske dråper, typisk mindre enn 50 µm (mikrometer), kan sveve lenge som dråpekjerner og transporteres langt. Dersom viruset har lav infeksiøs dose og lang nok overlevelsestid, vil disse dråpene kunne være en effektiv smittevei over lengre avstander. Dette er ofte referert til som luftsmitte. De store dråpene, fra 150 µm og oppover, har potensiale for å inneholde mye mer virus, men vil sjelden spres lenger enn 2 m ved pusting, prating, synging og hosting. Ved kraftige nys kan de imidlertid spres lenger enn dette. Disse dråpene representerer den såkalte dråpesmitten. Hvorvidt mellomstore dråper, altså dråper med størrelser mellom 50 µm og 150 µm, utgjør luftbåren smitte eller dråpesmitte, er sterkt avhengig av lufttemperatur og luftfuktighet».


 

Forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt, samstemmer med en nyere studie som viser at når Corona viruset bæres gjennom luften via dråper når noen hoster eller nyser, kan det forbli levedyktig i opptil tre timer. Studien ble publisert i New England Journal of Medicine i mars 2020, og er et samarbeid mellom USAs nasjonale helseinstitutt, amerikanske smittevernmyndigheter (CDC) og forskere ved flere amerikanske universiteter. 

Les hele studien publisert i New England Journal of Medicine her. 


BioZone sin patenterte teknologi med fotokatalys dreper virus og bakterier i luften og på overflater.



Fotokatalyse rangeres av EU`s medlemsland som en av de teknikker med størst vekstpotensiale og det er ett av de områdene som bruken av nonoteknologi har kommet aller lengst. Fotokatalyse er en holdbar prosess for luft- og overflatebeskyttelse, og selvrengjøring av overflater som er utsatt for forurrensning. Dette kan for eksempel være betong, sement, malte overflater, glass, keramikk, teklstiler, etc.

BioZone Scientific International er et selskap som i 20 år utviklet fotokatalystiske produkter for desinfeksjon av luft og overflater. Fotokatalyse er en teknikk for å fjerne  bakterier, virus, mugg og kjemiske gasser. Det skjer gjennom en kjemisk reaksjon der elektromagnetisk stråling i det ultrafiolette området aktiverer en katalysator. Den mest brukte fotokatalysatoren er titanoxid.

 

Biozone sine produkter dreper effektivt virus generelt, herunder også Corona-viruset. Teknologien har vist seg å være meget effektiv i tester mot sterkt patogene virus: Parainfluenza Virus og fugleinfluensaen H5N2 for å deaktivere (drepe) virus. BioZone oppnår denne effektiviteten ved å angripe virusene med flere forskjellige mekanismer. Disse mekanismer er kjent for å deaktivere viralt DNA og RNA, og effektivt drepe virusene. Noe av disse mekanismene (dvs. UV-lys) blir ofte brukt til å sterilisere arbeidsområder og verktøy som brukes i biologilaboratorier og medisinske fasiliteter.

Testene ble utført av Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS, The National Scientific Research Center) under myndighet av Frankrikes forskningsdepartement) i et biosikkerhetsnivå 3 laboratorium i Lyon, Frankrike - etnav samarbeidssentrene for Verdens Helseorganisasjon (WHO) for fugleinfluensa og menneskelig influensavirus.

 

 


Kilder:
Nettavisen
BioZone Norge
New England Journal of Medicine
Forskning.no

Relaterte artikler