Hva spiser mus, og spiser de hverandre? Fakta om mus

De aller fleste av oss har vokst opp med ideen om at mus bor i veggene våre. Gjerne i godt møblerte hi, og jakter på osten i kjøleskapet. Dette er dessverre ikke sannheten, men den høyt elskede tegneserien “Tom og Jerry”. 

Om det er sant eller ikke at musefeller selv den dag i dag fylles med deilige ostebiter på grunn av denne tegneserien, det forblir et mysterium. Det som ikke forblir et mysterium kan du finne svaret på her i denne artikkelen. Vår egen musejeger Kenneth Ervik, og vår skadedyrsekspert 
Trond Evensen gir sine beste tips, og noen morsomme fakta om musen. 

Hva spiser mus? 

I Norge har vi i dag flere ulike museraser, eller mustyper. Den aller vanligste er stor og liten skogsmus, husmus, klatremus og markmus.  Men hva spiser egentlig musene på sommeren, og hva spiser de på vinteren? 

– Hverken små skogsmus, store skogsmus eller husmusen klarer å overleve vinteren ute. Dermed er det også disse tre typene med mus vi jobber kontinuerlig med å holde utenfor private hjem og bygg, forteller Kenneth.

På grunn av deres størrelse og nysgjerrighet trekker de enkelt inn i hus eller andre bygninger, og ettersom de ikke er spesielt kresne i matveien, fører dette ofte til skader på møbler, elektronikk, ledninger og kabler og ikke minst varelager. 

– Mus spiser jo i utgangspunktet korn og frø, nøtter. Derfor bruker vi veldig ofte peanøttsmør som åte i fellene vi setter opp, fortsetter Kenneth. 

Hva inviterer mus inn i huset?

Vi kan alle gå i fella, inkludert vi mennesker. Av og til hjelper det mye å være klar over de tingene vi gjør som kan lokke musene innenfor veggen. Skadedyrekspert Trond kan fortelle at det typisk er tre feil vi gjør når det går mot vinteren. 

– Nummer en er forarbeidet. Du er nødt til å forsikre deg om at kledningen på huset ditt er tett. Selv de minste glipene slipper ut fristende varme som musene finner raskt. Nummer to er at du må rydde også unna alt av mat, dette gjelder også for meiseboller og annen fuglemat, mus elsker frø. Hold det i lufttette beholdere om ikke annet, forklarer Trond. 

Det er helt tydelig at dette er en blemme mange går på, og det finnes dermed mange anbefalinger på hvordan dette skal oppbevares. Trond runder av med å fortelle oss om den tredje og kanskje viktigste grunnen, og hvordan man må tenke som en mus for å ta en mus. 

– Nummer tre er at de som tar grep, tar feil grep. Dersom du skal ha nytte av musefeller må de plasseres riktig og ha riktig agn. Mus spiser ikke ost! De spiser nøtter og frø, peanøttsmør er derfor en kjempeløsning, for det kan dem ikke nappe av fangeren, forklarer Trond. 

Det er ingen tvil om at mus kan gjøre stor skade på både hus og hjem, og skal man krype rundt på alle fire for å fange musene, kan man bli sår og fæl i knærne innen man ser den første musen. Hadde det kanskje vært enklere med den litt større varianten, nemlig rotta?

Mus vs. rotte – hvem gjør egentlig mest skade?

Er rotter egentlig bare den store og skumle utgaven av en mus? Selv om vi har flere ulike musearter i Norge i dag, har vi kun en rotteart. Dette er Brunrotte (Rattus Norvegicus), og den kjennetegnes ved å være gjennomsnittlig dobbelt så stor som en mus, med lengre hale, tykkere kropp og små ører og øyne. 

Rotter er også langt mer skeptiske og redde enn det mus er. Det vil si at musen ofte er aktiv både på dagtid og natten, mens rotta venter til mørket har senket seg. De bygger også hiet sitt i nærheten av områder med både vann og mat. 
Hva bør du være obs på dersom du har spor av gnagere rundt ditt hus?
Dersom du har spor av gnagere rundt eller i huset ditt, og du har problemer med å skille rotter fra mus, kan du se på avføringen som ofte ligger igjen. 

En mus har avføring som likner på et riskorn i størrelse og form. Rotta legger igjen større avføring, som likner mer på en peanøtt i formen, og er noe større enn muselort. 

Dersom du finner avføring fra enten mus eller rotte i, eller i nærheten av huset ditt, er du nødt til å jobbe skadeforebyggende. Det er en stor fordel at du går gjennom huset ditt og sjekker etter spor av inntrengerne. Mus og rotter kan begge gnage seg gjennom både isolasjon og vegger, og følger gjerne elektriske ledninger for enkle veier inn. 

Dersom du tror du har mus i hus, kan du lese mer om hvilke tiltak du bør gjøre her: 
Dersom du ønsker å benytte deg av kjærringråd for å bli kvitt gnagerne, kan du finne ut hvilke som fungerer og hvilke som ikke fungerer ved å lese her: 

Morsomme fakta om mus

Selv om musen er en av de aller vanligste gnagerne vi har her i Norge, er det kanskje likevel et par ting du ikke visste om mus. Her har våre gnager-eksperters morsomste fakta om mus. 

Visste du at… 
Musen er en ekstremt god klatrer? Med sine små og skarpe klør kan musen enkelt klatre rett opp en ruglete vegg. Selv en pusset murvegg kan være nok for at musen får godt grep og kan ta seg inn under kledningen på huset ditt. 

Visste du at…
En mus kan hoppe opp til 25 cm vertikalt? Det er rett opp og ned høyere enn en 0,5l brusflaske! 

Visste du at…
En mus legger fra seg 50-60 ekskrementer hver dag? Dette gjør den enkel å oppdage dersom den kommer seg inn i et hus. 

Visste du at…
Mus formerer seg i et forrykende tempo? De kan få første kull med barn når de er 4-6 uker gamle, og de kan få opp til 12 babyer per kull. De kan også få 3-4 kull per år, så en mus (eller gjerne to da), kan bli til hele 50 mus på et år?

Visste du at…
Bevegelsesradiusen til en mus er ekstremt kort? De jakter mat svært nærme hiet sitt. Derfor anbefaler vi at du setter opp fellene hver 3-5 meter i stedet for hver 10’ende meter. 

Visste du at…
Mus ikke trenger å drikke vann? Musene får nok vann gjennom næringen sin. Rotter trenger derimot tilgang på drikkevann hver dag. 

Visste du at…
Det blir svært store skader på elektriske biler, i motsetning til “vanlige” biler dersom de blir angrepet av mus? Ettersom musene elsker elektronikk kan et museangrep ofte føre til så store skader at nyere elbiler må kondemneres. 

Kan mus klatre?

Mus er ekstremt dyktige klatrere. De bittesmå og sylskarpe klørne gjør at de enkelt kravler opp vegger så lenge de har en eller annen form for struktur. Selv en murvegg som er pusset er porøs nok til at musen uten problemer kan ta seg både opp og ned veggen. 

Man kan nesten si at glass er det eneste som stopper dem.

Hvordan skal vi da skjerme husene våre mot en vinterflyktning som musen? Jo, ved å sette inn musestoppere eller børster i alle kriker og kroker der det finnes åpninger fra grunnmur og opp til taket. 

Det finnes også flere ulike feller du kan sette opp rundt huset, i garasjen, eller i boden. Du kan finne noen som egner seg best for utendørsbruk, og de som egner seg aller best på loftet. Hvis du ønsker å lære mer om feller, kan du klikke deg inn og lese her: musefelleartikkel.

Spiser mus hverandre?

Spørsmålet vi kanskje ikke visste vi burde stille, men alle klikket seg inn her for å lese nettopp dette svaret. Det korte svaret er nei. I utgangspunktet spiser ikke mus hverandre. Det som derimot kan oppstå er slåsskamper der de skader hverandre. 

Dersom det ikke finnes mat overhodet i nærheten, og de står i fare for å sulte i hjel, kan det oppstå kannibalistiske tendenser, men det er slett ikke naturlig for en mus å spise en annen mus. 

Husspissmusen er nok den hissigste muserasen vi har i Norge, og det nærmeste vi kommer en kanibalmus. Selv her er det ingen tendenser i normale omstendigheter. 

Det endelige svaret er altså at, nei, mus spiser ikke hverandre.