Spetter

Utseende:
- Kratiig, dolkformet nebb
- Skarpe, svært bøyde klør
Biologi og atferd:
Det er 8 arter av spettefugler i Norge. På tegningen er flaggspett vist. Spetter har reir i hulrom som de selv hakker ut i trestammer, unntaksvis i bygninger, stolper e.l. De Klatrer/hopper rett oppover trestammer. Enkelte arter leter også etter mat på bakken. De lever av larver og ulike insekter.
Skade:
Spettefugler kan forårsake skade på trebygninger, telefonstolper o.l. Skadene vises først og fremst som større eller mindre hull. Hytter som står tomme over lengre tid, og trebygninger i skogkanten, er mest utsatt . Spetter som trommer på metallobjekter for å hevde territorium kan være til sjenanse. Hakkespetter er ingen smittekilde for sykdom til mennesker.
Hvordan unngå Spetter?
- Alle hakkespetter er fredet og de skal ikke bekjempes.
- Fuglesikring med for eksempel fiskesene på husvegger, nettinng eller strie på stolper eller andre flater hindrer fuglenes tilgang til bygningen.
- Lyd eller visuelle midler som rovfuglsilhuetter kan fungere som skremmere om de tas i bruk før fuglene etablerer territorium.
- Man kan søke kommunen om felling av av grønnspett , svartspett og flaggspett (se Viltforskriften). Andre tiltak skal være forsøkt før det gis tillatelse til skadefelling.
Kilde: FHI Avdeling for skadedyr