Fleskeklanner
Utseende:
- Sort med gulgrått tverrbånd med seks sorte prikker - 7-9 mm lang
- Larven er mørkebrun, leddelt, hårete, opptil 13 mm og har to bakoverbøyde kroker bak
Biologi og atferd:
Fleskeklanner er en klanner i underfamilen kjøttklannere. Den er meget vanlig og finnes innendørs i hele landet og utendørs i store deler av landet. Billen legger egg gjennom hele sommeren på næringsstoff ene for larven. Når larven er utvokst, forpupper den seg i næringsstoff ene eller vandrer av sted og forpupper seg i sprekker og hull. Larven kan da gnage seg flere centimeter inn i treverk og andre materialer. Fleskeklanneren har vanligvis én generasjon i året, overvintrer oftest som voksen og svermer i april-mai. Den kan fly og sprer seg til nye steder om våren.
Skade:
Larven skader maten den spiser med gnag og ekskrementer. Typisk er skade på tørt og halvtørt dyremateriale som tørrfisk, skinke, fenalår, bacon, pølse, tørre huder, ugarvet skinn, utstoppede dyr, pels, fjær og døde insekter, men også harde oster og kornprodukter. Lagre med tørrfisk eller dyrefôr og pelsdyrgårder er eksempler på skadesteder. Skaden i private hjem er vanligvis liten. Puppekamrene kan skade en rekke materialer.
Hvordan unngå Fleskeklanner?
- Enkeltindivider må tolereres. De kan fjernes for hånd eller med støvsuger.
- Fjern eller varmebehandle formeringssteder hvis det er mange biller. Dette kan f.eks. være matvarer, dyrefôr, fuglereder i huset, utstoppede dyr eller døde mus og rotter i vegger og gulv. NB! Pupper kan være andre steder!
Kilde: FHI Avdeling for skadedyr