Tissemaur – kjennetegn, skader og slik blir du kvitt dem

Hva er tissemaur?

Tissemaur er et samlenavn på maur av Myrmica-slekten. Ifølge Folkehelseinstituttet er det 13 beskrevne arter i Norge, men trolig finnes det enda flere. De trives i jord og fuktig treverk, og koloniene kan ha alt fra noen hundre til flere tusen arbeidere med mange eggleggende dronninger.

Hageeitermauren (Myrmica rubra) er den arten de fleste nordmenn møter rundt hus og bygninger i lavlandet. Den trives spesielt godt i fuktige områder, under steiner og i plantekasser.

Hvorfor har tissemauren fått det navnet?

Tissemauren – også kalt eitermaur – har fått navnet sitt fra den illeluktende væsken den skiller ut når den føler seg truet eller stresset. Dette er en forsvarsmekanisme som særlig aktiveres når du forstyrrer reiret. Selve stikket fra brodden er noe annet: det leverer en dose gift ("eiter") som svir godt.

Kjennetegn og utseende

Tissemauren er lett å kjenne igjen når du vet hva du ser etter:

• Farge: brungul til rødbrun
• Størrelse: arbeidere 4–6 mm, dronninger opptil 7 mm
• Karakteristiske torner/taggar på ryggen (et godt kjennetegn)
• Svermer i august–september
• Bitt: har stikkebrodd og kan stikke gjentatte ganger – ulikt de fleste andre maurarter

Tissemaur i hagen – skader og problemer

Tissemauren er først og fremst et utendørsproblem, men kan skape reelle plager i hagen din:

Stikk og irritasjon

I motsetning til jordmaur har tissemauren en fungerende stikkebrodd. Et stikk er smertefullt og svier lenge etterpå. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan forekomme. Ifølge Folkehelseinstituttet er hageeitermauren den mest aggressive og plagsomme arten.

Planteskader

Tissemauren er aktiv bladlusoppdretters – de beskytter bladlus mot naturlige fiender fordi de lever av honningdugg fra bladlusene. Resultatet: du får indirekte mer bladlusskade på plantene dine.

Store kolonier i blomsterbed og grønsakshage

Tissemauren trives svært godt i blomsterbed og grønsakshager. Koloniene kan vokse seg store og knytte sammen mange reir, noe som gjør dem vanskelige å få bukt med uten målrettet innsats.

Tissemaur inne i huset

Tissemaur går sjelden inn i huset, men det kan skje om reiret er etablert tett inntil grunnmuren. Finner du dem innendørs, se vår artikkel om maur inne for full bekjempelsesstrategi. Generelt: forgiftet åte er riktig løsning også her.

Slik bekjemper du tissemaur effektivt

Forgiftet åte – best mot store kolonier

Forgiftet åte er den anbefalte metoden når du har tissemaur i blomsterbed eller hage. Prinsippet er det samme som for andre maurarter: arbeiderne bærer giften tilbake til reiret, og kolonien bekjempes innenfra. Siden tissemaur har mange dronninger fordelt på mange reir, er det ekstra viktig å ha åten tilgjengelig over tid.

Mekanisk fjerning av små reir

Er reirene små og lett tilgjengelige, kan du spa dem vekk med spade. Husk å ta med deg så mye som mulig av det underjordiske materialet. Maurene vil ofte forsøke å komme tilbake, så følg opp med åte.

Beskytt deg selv når du jobber i hagen

Bruk hansker, lukkede sko, sokker og gjerne lange bukser når du jobber i områder med tissemaur. Et stikk gjennom en hagehandske er sjeldent, men stikk på bar hud er raskt gjort.

Forebygging: hold tissemauren ute av hagen

• Hold hagen ryddig – fjern dødt treverk, kvister og fuktig hageavfall
• Klipp plenen jevnlig – tissemauren liker høyt gress og ulendt terreng
• Fjern steiner og planker som mauren bruker som skjulested og reirbase
• Unngå fuktige områder nær grunnmuren – tissemauren foretrekker fuktige steder
• Tett sprekker og hull i grunnmur dersom de har begynt å ta seg inn

Er du plaget av tissemaur? 5 konkrete steg

1. Finn reirene: let under steiner, planker og i fuktige deler av blomsterbedet.
2. Beskytt deg: bruk hansker og lukkede sko når du undersøker og behandler.
3. Legg ut forgiftet åte i alle aktive maurstier og nær reirene.
4. Hold åten fylt – sjekk annenhver dag. Tissemaur trenger lang eksponering.
5. Rydd hagen: fjern skjulesteder og fuktkilder for å redusere sannsynligheten for tilbakefall.

Ofte stilte spørsmål