Biologi og atferd:

Paringstiden er i februar til mars. I april til juni får hunnen 3–9 blinde unger. Hiet kan ligge i en ur eller under en rot. Ofte graver reven ut hiet selv, helst i sand eller grus. Valpene er mørke ved fødselen, men med hvit haletipp. Den karakteristiske røde fargen utvikler de fra cirka tre ukers alder, når de begynner å utforske verden utenfor hiet. Valpene må klare seg selv fra de er rundt 4–5 måneder gamle.

Man tror at bestanden har økt de seinere årene. Dette kan skyldes flere faktorer; klimaendring, flatehogst i skogbruket som gir mer mus og større bestander av hjortevilt som gir mer åtsler. Bestanden varierer sterkt og er størst i smågnagerår. Rødreven lever også på høyfjellet der den er en trussel mot den mindre fjellreven. Der tar rødreven gjerne i bruk gamle fjellrevhi.

I Norge er den utbredt over hele landet, fra kyst til høyfjell. I dag lever den også i mange byer og tettbygde strøk, i andre land kan den være svært vanlig i enkelte byer.

Skade:

Hvert år blir det rapportert om 50–100 lam drept av rødrev. Men, det finnes ikke noen eksakt statistikk over hvor mange lam som ender opp som revemat i løpet av ett år.