Huggorm
Utseende:
- Normalt 60-70 cm, men opptil ca. 90 cm er registrert
- Grunnfargen grå, brun eller mørk
- Spalteformet pupill
- Sikksakkbånd langs ryggen
- Kroppen forholdsvis godt utstrukket når den kryper
Biologi og atferd:
Hoggormen er vår eneste giftige slange. Den er utbredt over det meste av Sør-Norge og nordover til Sømna i Nordland, opptil ca. 1000 m.o.h. Arten forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skogområder og enger, men den trives best i solvendte lier og i rasmarker. Den er hovedsakelig dagaktiv og lever for det meste av smågnagere, men tar også spissmus, frosk, andre krypdyr og fugleunger.
Skade:
Ormen sprer frykt. Den er ikke aggressiv overfor mennesker, men redde eller forstyrrede individer kan bite. Bittet forårsaker smerte, og kan være farlig for allergiske personer. Ved bitt av hoggorm bør man holde seg mest mulig i ro og oppsøke lege snarest.
Hvordan unngå Huggorm?
- Hoggormen er fredet og skal ikke bekjempes.
- Steng sprekker og hull for å hindre at den kommer inn i bygninger.
- Fjern busker, høyt gress, steinmurer og komposthaug nær hus for å gjøre området mindre egnet for arten.
- Individer som er til sjenanse kan fanges og fjernes fra bygninger og hageområder. F.eks. kan bølgeblikkplater e.l. som dyrene bruker som skjulesteder legges ut i terrenget. Herfra kan dyrene fanges og fjernes.
- Ved fare for liv og helse kan hoggorm drepes, men dette bør være siste utvei når andre tiltak ikke lar seg gjennomføre.
Kilde: FHI Avdeling for skadedyr